12 av 36


 

12. trening (B):

  • Knebøy - 50 repetisjoner på 122 kg (70 % av 1RM)
  • Markløft - 50 repetisjoner på 132 kg (70 % av 1RM)
  • Skråbenk (hantler) - 50 repetisjoner på 28 kg
  • Chin-up - 50 repetisjoner uten ekstra vektbelastning

 

Antidoping Norge (ADNO) var tilstede på treningsøkt for kampsport for gjennomføring av dopingkontroll. Dopingtester kan gjennomføres som følge av at klubben er medlem av Norges Idrettsforbund og at medlemmene har undertegnet på dokument som inkluderer avtale om dopingkontroll. Det var forunderlig og forbausende at Antidoping Norge stilte med kontrollansvarlig, prøvetaker og assistent på treningsøkten. Kontrollteamet hadde synlige og lett identifiserbare ID-kort rundt halsen. Det var som en åpenbaring for meg. Det som jeg leser om i media er blitt gjort kjent.

Idrettens dopingliste er for utøvere og "støttepersonell" (dvs. trenere, ledere, funksjonærer, helsepersonell mv.) som er medlemmer av idrettslag (inkl. treningssenter) som er tilknyttet Norges Idrettsforbund. Det omfatter også utøvere som deltar på arrangement (konkurranser, trening) hos klubben selv om utøveren ikke er medlem. Det er hele 2 240 000 medlemmer i idrettslag i Norge fordelt på 11 532 organisasjoner, dvs. at ca. 43 % av befolkningen i Norge er medlem av idrettslag og som derfor kan bli utvalgt til dopingkontroll hos Antidoping Norge. Ved utmeldelse fra idrettslag er det også ordning som begrenser muligheten for bruk av prestasjonsfremmende midler, dvs. en slags karantenetid på 1 år. Det er bestemmelse om at den person som melder seg ut av idrettslaget er "pliktig til å underkaste seg dopingkontroll i ett år etter utmelding". Det antas at grunnlaget for regelen er å unngå at personer foretar utmelding fra idrettslaget for å begynne med dopingmidler og deretter foreta innmeldelse etter avsluttet bruk. Ved å ha karantenetid på 1 år gir det mindre fleksibilitet for utøveren og det må være et uvanlig langsiktig perspektiv for å få urettmessige fordeler innenfor idrett.

Det ble foretatt ca. 190 dopingkontroller innenfor "kampsport" (dvs. generell klassifisering og samlet for boksing, bryting, kampsport og kickboksing) i 2016. Norges Kampsportforbund har ca. 41 000 medlemmer, Norges Bokseforbund har ca. 4 000 medlemmer, Norges Bryteforbund har ca. 7 000 medlemmer og Norges Kickboxingforbund har ca. 5 000 medlemmer, dvs. det er til sammen ca. 57 000 medlemmer innenfor grenen "kampsport" i Norge. Det innebærer at ca. 0,33 % av medlemmene gjennomførte dopingkontroll i 2016. Totalt ble det gjennomført 3 165 dopingprøver i landet, dvs. ca. 0,15 % av de 2 240 000 medlemmene innenfor fellesbetegnelsen for Norge Idrettsforbund. Dopingkontroll (innenfor kampsport generelt og idrett spesielt) har derfor sammenlignbar "vinnersannsynlighet" som i Lotto. Møte med Antidoping Norge var derfor en åpenbaring.

Det var ingen innkalling til dopingkontroll hos Antidoping Norge (dvs. ingen utvalgte eller navngitte utøvere), men det var en såkalt "uanmeldt kontroll" i treningslokalet. Aktivitetene hadde egentlig karakter av å være et forebyggende tiltak. Det var et kortvarig foredrag om dopingkontrollen og deretter avgivelse av urinprøver. Organiseringen og tilretteleggelsen var slik at hvem som helst kunne unngå å være med på opplegget (hvis det var ønskelig). Personer gikk ut og inn av lokalet uten at det var spørsmål, begrensninger på tilgjengelighet eller andre former for avskjerming. Det var heller ingen antydning til nervøsitet, panikk eller flykt fra lokalet. Det var profesjonell, medgjørlig og imøtekommende holdning fra utøvere. Bevegelsene i lokalet var tilfeldige siden det var forskjellige grupper som begynner og slutter på ulike tidspunkt. De som var igjen i treningslokalet til dopingkontrollen var mer forvirret enn nervøs. Det var ikke alle som hadde med legitimasjon på treningsøkten, men det var tilsynelatende ikke nødvendig på den uanmeldte kontrollen. Det er imidlertid plikt å ha med legitimasjon ved innkalling til dopingkontroll. Det var tilstrekkelig at treneransvarlig foretok navngivelse av utøverne som var tilstede på treningsøkten.

Jeg valgte å forlate treningslokalet når personene med ID-kort ble observert i trappeoppgangen og det var ingen innsigelser i forhold til dette. Treningsopplegget mitt er basert på både egentrening og gruppetrening slik at det fremstod som tilfeldig å forlate treningslokalet. Ukjente personer med ID-kort rundt halsen utenfor et treningslokale er enten Politiet eller Antidoping Norge. Det er pliktig oppmøte ved "innkalling til kontroll", men det er lite hensiktsmessig med unødvendig risiko når det er uanmeldte kontroller som fremstår som frivillige. Jeg bestemte meg derfor for å stå over dette. Jeg har respekt for bestemmelsene om dopingmidler som regulerer de nasjonale- og internasjonale toppidrettsutøvere, men jeg synes ikke at det er fornuftig eller hensiktsmessig med tilsvarende detaljregulering og overstyring for gruppen med "andre utøvere" på lokalt nivå. Antidoping Norge har imidlertid ikke bare fokus på "ren idrett" eller toppidrett siden stiftelsen også arbeider for et "dopingfritt samfunn" (dvs. både innenfor og utenfor idretten). Det er derfor andre perspektiver og hensikter enn bruk av dopingmidler for prestasjonsøkende effekter i idrettssammenheng. En politisk og verdibasert diskusjon med klubben og Antidoping Norge om dette er nytteløst og bortkastet tid. Media har bidratt til et forvrengt bilde på bruk av prestasjonsfremmende midler og kunnskapsnivået er svært begrenset. En dårlig nyansert diskusjon blir preget av stigmatisering, primitiv tilnærming, kausal forklaring og ensidig fokus på aggressivitet, kriminalitet mv. Det er ingen levende samfunnsdebatt og mellommenneskelig samhandling. Når regelverket er av slik karakter må jeg derfor unngå de frivillige og uanmeldte dopingkontrollene. Spor av "øvrig anabolt stoff" (dvs. LGD-4033) eller "metabolsk modulator" (dvs. GW-501516) kan gi ca. 2 - 4 års utestengelse fra idrett og det er ikke ønskelig selv om kampsport er sekundære aktiviteter for meg. Jeg deltar ikke i konkurranser i perioden med forskningsprosjekter slik at det er ingen "urettmessig fordel", men jeg ønsker ikke å slutte med treningsøkter for kampsport som følge av de personlige eksperimenter og den faglige interessen for prestasjonsfremmende midler. Forskning og bredere kunnskapsformidling er viktig. Det er begrenset med kliniske studier for prestasjonsfremmende midler på mennesker siden det blir betraktet for å være etisk uforsvarlig.

Halveringstiden ("half-life") for de fleste SARM er på ca. 24 timer. Med halveringstid eller "biologisk halveringstid" menes tiden det tar før konsentrasjon av substansen er halvert i blodet eller i kroppen. Det er derfor prosessen med nedbrytning og utskillelse av virkestoffene. Det er hensiktsmessig med stabil konsentrasjon av virkestoffene i perioden med bruk. Ved inntak av 10 mg med LGD-4033 (Anabolium) og 20 mg GW-501516 (Cardarine) vil konsentrasjon etter 1 dag være på 5 mg med LGD-4033 (Anabolium) og 10 mg med GW501516 (Cardarine), mens det vil være på 2,5 mg med LGD-4033 (Anabolium) og 5 mg med GW-501516 (Cardarine) etter 2 dager. Slik vil konsentrasjonen fortsette å halvere seg hver dag inntil virkestoffene er fullt og helt nedbrutt og utskilt fra kroppen.

Sporingstiden ("detection time"), derimot, er mer interessant i forhold til dopingkontroller. Laboratorier kan i 2017 analysere ned til 5 ng (dvs. 0,000005 mg) og vi er kjent med Therese Johaug-saken som var på 13 ng med Clostebol i dopingprøven (dvs. etter bruk av litt leppekrem på trening i Italia). Det er indikasjoner på at den beregnede sporingstiden kan være på ca. 3 uker for 10 mg (LGD-4033) og ca. 6 uker for 20 mg (GW-501516). Det er imidlertid under forutsetning om at preparatene har korrekt dosering med substanser, dvs. evt. over- eller underdoseringer kan påvirke den beregnede sporingstiden. Det er større sannsynlighet for underdosering enn overdosering slik at den faktiske og reelle sporingstiden kan være kortere. Det er samtidig ikke utenkelig at de uregulerte preparantene for SARM også kan inneholde spor av andre stoffer eller substanser som for eksempel pro-hormoner, steroider mv. SARM er fettløselige og det kan derfor være metabolitter som ligger igjen i fett cellene i lengre periode enn den beregnede sporingstiden. Det kan derfor være usikkert ved enhver dopingkontroll i ca. 8 til 12 uker etter siste dosering. Den utvidede problemstillingen for meg er at Nolvadex (med legemiddelsubstansen Tamoksifen) som brukes i behandlingsopplegget (PCT) etter prosjektet står også på dopinglisten til idretten som "hormon modulator". Halveringstiden er på ca. 4 - 9 dager slik at sporingstiden kan være på over 10 uker med dosering på 20 til 40 mg. Det skal ikke være prestasjonsfremmende effekter eller virkningsmekanismer for Nolvadex, men preparatet står trolig på dopinglisten som følge av at bruken ofte er i forbindelse med anabole steroider (dvs. som antiøstrogen middel). I tillegg kan det øke androgennivåene (dvs. nivået av mannlige kjønnshormoner) hos kvinner og det kan gi prestasjonsfremmende effekter hos kvinner, men ikke for de mannlige utøverne. Siden prestasjonsforbedrede effekter ikke kan utelukkes for kvinner er det registrering på dopinglisten. Det er samme dopingliste for både menn og kvinner.

Utøver får ikke svar på dopingprøver. Det er bare i de tilfeller hvor det foreligger et "potensielt brudd" på dopingbestemmelsene at utøver og klubben blir varslet. Utøvere har rett til å kreve å få svaret, men det er formell prosess med skiftlig henvendelse til Antidoping Norge. Det er naturligvis ingen svar på telefon siden identiteten ikke kan bekreftes. Prøven skal være klar innen 1 måned etter prøvetaking, men det synes å være unødvendig med kontakt når prøven viser seg å være negativ (dvs. ingen svar er negativ prøve). Antidoping Norge kan imidlertid foreta revurderinger og nye analyser i inntil 10 år slik at nye eller forbedrede metoder kan gi andre resultater på et fremtidig tidspunkt. NRK hadde pr. 10.05.2017 en artikkel om at "over 100 utøvere dopingtatt etter retesting av OL-prøver". Det er nye testmetoder av nedfryste blodprøver fra Beijing (2008) og London (2012) som nesten daglig i "det siste halvannet året" har gitt nye positive prøver, nye avsløringer og nye slaktoffer i media. Årsaken er at de nåværende instrumentene er "mer sensitive" slik at "enda lavere" konsentrasjoner blir påvist. Alle er enige om at de påviste konsentrasjoner ikke har prestasjonsforbedrede effekter, men det har ingen betydning i slike sammenhenger siden påvisning av et forbudt stoff er tilstrekkelig for sanksjoner (dvs. ingen grenseverdier eller vesentlighetsgrenser). Det er også nedbrytningsstoffer (langtidsmetabolitter) som kan påvises i mye lengre tid etter inntak enn de stoffene som var kjent i tidligere år. Det tidligere smutthullet om at enkelte midler ikke vises på tester er borte siden det foretas retesting på fremtidige tidspunkter når nye og bedre analysemetoder er utviklet.

Politiet kan bruke tvangsmidler for dopingprøver dersom det foreligger "skjellig grunn til mistanke" (dvs. sannsynlighetsovervekt, mer enn 50% sannsynlighet for at mistanken er korrekt) om straffbar handling. Aftenposten hadde pr. 03.06.2017 en artikkel om "tegn på bruk av anabole steroider". Det var detaljer fra aksjon som Politiet hadde på treningssenter i Halden. Det foretas "undersøkelse av kroppen" til personer på treningssenteret for vurdering om det er tegn på bruk av anabole steroider. De utvalgte personene fikk også spørsmål om "hvordan spiser du?", "hva slags kosttilskudd bruker du?" og "hva slags aminosyrer får du i deg?". Basert på kontroll av kroppen og svarene på spørsmålene foretok Politiet vurdering om det var aktuelt med pågripelse og urinprøver. Politiet bekreftet at de mistenkte ble valgt ut "rett og slett på hvordan de ser ut på sentrene", dvs. stigmatisering. Personene blir tillagt en negativ egenskap basert på bestemte kjennetegn (dvs. et merke eller "stigma") for kroppen.  

Idrettens dopingliste er mye mer oppfattende enn straffelovens dopingliste. Årsaken til dette er at kriteriene for oppføring på listene er forskjellige mellom World Anti-Doping Agency (WADA) og Legemiddelverket. Forbudet etter straffeloven omfatter "substanser som står oppført ved navns nevnelse på listen samt salter av disse stoffer og mulige stereoisomere, estere og etere av stoffene og deres salter". Legemiddelverket har andre vurderingsfaktorer og kriterier for registrering på dopinglisten enn idretten. Legemiddelverket mottar innspill fra ulike instanser (Politi, Kripos, tollmyndighetene og andre instanser som er involvert i arbeidet med doping, som for eksempel Antidoping Norge), men den endelige avgjørelse om registrering av nye stoffer på dopinglisten skjer etter ordinær høring og en prosess om forskriftsendring. Det er derfor strengere kriterier og vurderinger enn hos idretten samt noe mer tidkrevende prosesser med endringer. Definisjon av dopingmidler etter straffeloven er "ikke medisinsk bruk av stoffene på dopinglisten" (dvs. ingen fokus på prestasjonsforbedring). Et stoff eller metode blir registrert på idrettens dopingliste hvis det er "potensiale" som prestasjonsfremmende middel. Det må ikke være dokumentasjon på at det faktisk gir prestasjonsfremmende effekter eller virkninger. Terskelen for registrering på idrettens dopingliste er derfor veldig lav. Det er tilnærming som innebærer at de prestasjonsfremmende effektene må utelukkes.

SARM er ikke registrert på dopinglisten på lovdata som reguleres av bestemmelsene i Straffeloven om dopingovertredelser (dvs. utenfor idretten). Det skal derfor ikke være forbudt med kjøp, bruk og besittelse av preparatene i Norge (dvs. hvis ikke besittelsen er av et slikt omfang at det gir indikasjoner på at formålet er videresalg), men det kan være en gråsone. Grensen mellom lovlig og ulovlig er uklar. En evt. siktelse, tiltale eller rettslig prøvelse for dette ville vært et interessant juridisk saksforhold siden det ikke er "navns nevnelse" i dopinglisten. Den kjemiske strukturen til SARM er helt ulik fra anabole og androgene steroider slik at de er heller ikke beslektede stoffer eller midler. Politiet må trolig bruke andre tilnærminger for siktelsen, men det kan være kreativitet i slike sammenhenger. Som følge av de farmakologiske, immunologiske og/eller metabolske egenskapene og virkningsmekanismer er det legemiddelsubstanser etter definisjonene i legemiddelforskriften (dvs. "konkrete helhetsvurderinger" av Legemiddelverket). Legemiddelverket har foretatt klassifisering av SARM som ikke-godkjente legemidler og det er dette som er gråsonen. Klassifiseringen innebærer at import og videresalg i Norge er ulovlig. Årsaken er at det ikke foreligger markedsføringsgodkjennelse og norsk innpakning på preparatene fra utlandet. Ved markedsføringsgodkjennelse er det også skjerpet krav til effektdokumentasjon og det er ingen SARM som har gjennomført alle fasene med kliniske studier. Norsk innpakning er ikke spesielt krevende, men uten markedsføringsgodkjennelse er det fortsatt ulovlig. Det skal normalt ikke være forbudt å bruke et legemiddel som ikke er godkjent, men når det er et stoff med anabole egenskaper er det usikkerhet. Det er riktignok selvmotsigelser (kontradiksjon) når det kan være ulovlig med import og videresalg av SARM, men at det ikke er ulovlig med kjøp og bruk av SARM. Det er årsakssammenhenger mellom hendelsene, dvs. den ene hendelsen er en nødvendig betingelse for den andre hendelsen. Siden SARM kan ha anabole effekter og virkningsmekanismer som kan være sammenlignbare med steroider er det ikke utenkelig at det blir endringer i bestemmelsene og de rettslige tilnærminger (evt. flere "konkrete helhetsvurderinger" med innstrammende og klargjørende momenter).

Jeg er ikke kjent med vedtak av forelegg eller siktelser, tiltalelser og dommer for kjøp eller bruk av SARM. Import og videresalg betraktes for å være brudd på Legemiddelloven og Straffeloven. Inntil videre synes det ikke å være juridiske eller strafferettslige begrensninger for kjøp og bruk av SARM.

Innenfor idretten synes det å være økende omfang av sanksjoner som følge av bruk av SARM. Jeg ble nylig oppmerksom på at Kayle LeoGrande (syklist, 40 år, USA) har satt "ny verdensrekord" i antall ulovlige substanser i en enkelt dopingprøve. Han testet positivt i en dopingkontroll etter å ha vunnet Dana Point Grand Prix of Cycling (Dana Point, California, USA, 30. april 2017) og det ble foretatt identifisering av hele 7 ulovlige substanser i dopingprøven. Det som var mest oppsiktsvekkende var at 6 av de 7 substansene var SARM, dvs. en sammensetning av GW-501516 (Cardarine, GW-1516), Ostarine (MK-2866), MK-677 (Nutrobal, Ibutamoren), RAD-140, LGD-4033 (Anabolicum) og S-4 (Andarine). Det som mangler for fullstendig liste med de mest kjente SARM synes å være YK-11 og SR-9009 (Stenabolic). Den siste substansen var Raloxifene, dvs. SERM som trolig ble benyttet som anti-østrogen eller begrensning av østrogentilførsel som behandlingsopplegg (PCT). Kayle LeoGrande ble pr. 28.08.2017 dømt til 8 års utestengelse av USADA. Det var ingen formidlende omstendigheter slik at det ble maksimal reaksjon fra den amerikanske antidoping organisasjonen.

Currently on: 10 mg ed LGD-4033 (Anabolicum) and 20 mg ed GW-501516 (Cardarine) from www.SARMSX.com. Research project for 12 weeks from August 7th until October 29th. 3-day minimalist-style program build aroud the basics and some progressive overload for muscle mass and maintaning of strenght.  Moderate intensity, long-duration cardio for fat loss. Calorie at  +250 to +500 above maintenance level. Focus on development for body fat, strength, muscle mass and body weight. General objectives for muscle mass (increase), strength (maintaning) and fat (unchanged or limited increase) since target is weight increase (bulking).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anahera

Anahera

41, Utlandet

I am quiet, systematic and technical nature and a clever, inventive mind, attentive to detail. I like to finish what I start without interruptions and also to have everything in its place and properly organized. I am inclined to be quiet, reserved, patient and conservative, preferring to test and prove everything to my own satisfaction before committing myself. I take life seriously and can be easily and deeply hurt and go into moods which can be quite extreme at times, causing turmoil and unhappiness. I find it difficult to join in light conversation with those with whom I am not well acquainted. I could feel quite alone and uncommunicative. My limited verbal expression (except with those involved in my field of interest) makes it difficult for me to communicate my deeper thoughts even to those closest to me. Friendships and personal association are accordingly restricted. Contact: anahera@protonmail.com

Kategorier

Arkiv

hits