6 av 36


 

6. trening (B):

  • Knebøy - 50 repetisjoner på 122 kg (70 % av 1RM)
  • Markløft - 50 repetisjoner på 132 kg (70 % av 1RM)
  • Skråbenk (hantler) - 50 repetisjoner på 28 kg
  • Chin-up - 50 repetisjoner uten ekstra vektbelastning

 

Dokumentarfilmen "Ikaros" ("Icarus") med undertittel "Sannheten er det nye forbudte stoffet" ("Truth is the new banned substance") ble lansert på Netflix i begynnelsen av august 2017. Dette er i utgangspunktet et interessant forskningsprosjekt hvor Bryan Fogel undersøker hvordan det er mulig for idrettsutøvere å være dopet, men samtidig avgi hundrevis av dopingtester uten å bli tatt. Lance Armstrong hevdet at han hadde avgitt over 500 dopingprøver som var negative. Det begynte som et personlig doping eksperiment for Bryan Fogel etter deltakelse i det krevende sykkelløpet Haute Route som er et "Tour de France for amatører". Selv med betydelige treningsmengder i en årrekke var Bryan Fogel totalt utmattet og han kunne ikke å forstå hvordan de ustoppelige utøverne på topp 10-listen klarte å fortsette uten å bli utslitt. Bryan Fogel var misfornøyd med 14. plass og med inspirasjon fra Lance Armstrong ville han gjennomføre et forskningsprosjekt for vurdering av effekten med bruk av dopingmidler (samt hvordan dopingbruken kan skjules). Han blir anbefalt å ta kontakt med russeren Grigorij Rodtsjenkov (direktør for et WADA-godkjent antidoping-senter i Moskva, Russland) og får bistand via Skype til å gjenskape et tilsvarende dopingopplegg som Lance Armstrong brukte. Dopingmidler som brukes er veksthormoner (HGH), steroider (testosteron) og erytropoietin (EPO). Bryan Fogel tar dopingmidler og får god fremgang på treningsøktene, mens Grigorij Rodtsjenkov er systematisk med skjema og samler på de gamle urinprøvene som skal brukes ved fremtidige dopingprøver. Grigorij Rodtsjenkov henter urinprøvene i USA og smugler de tilbake til laboratoriet i Russland i spesialtilpassede rør med koder. "Dette er mafia" og "jaget av WADA" sier Grigorij Rodtsjenkov mens det foretas organisering med urinprøver, rør, koder, skjema, protokoller, steroideprofiler, plastikkposer og teip. Bryan Fogel foretar dokumentering av alle begivenheter med videokamera, men samtidig med opptakene og forberedelsen til konkurransen kommer det avsløringer i den tyske TV-kanalen ARD om den russiske dopingen slik at WADA begynner med etterforskning. Problemstillingen er at etterforskningen har fokus på Grigorij Rodtsjenkov som hovedperson slik at dokumentarfilmen får en uventet vending og fokuset blir utelukkende på Russland.

Grigorij Rodtsjenkov kommer med alvorlige avsløringer om at dopingen i Russland var satt i system med bytting av urinprøver, dvs. den opprinnelige prøven som ville gitt positivt svar ble byttet med ren prøve som var avgitt tidligere. Grigorij Rodtsjenkov uttaler i dokumentarfilmen at Russland var flinke til å jukse ("top level cheaters") og at det var en større konspirasjon på høyt nivå i Russland hvor idrettsdepartementet, idrettsministeren, sikkerhetspolitiet og presidenten var involvert. Det var klare ordre fra høyt nivå på hvilke idrettsutøvere som skulle være med i dopingprogrammet. Russland avviser alle anklagene, men etter hvert blir Grigorij Rodtsjenkov utpekt som syndebukk. Budskapet fra president Vladimir Putin var at Grigorij Rodtsjenkov og noen få andre handlet alene. Grigorij Rodtsjenkov tar med seg dokumentasjon (harddisker og dokumenter) i kofferten og flykter til USA. Han blir med i et vitnebeskyttelsesprogram siden det var fare for "mistenkelig dødsfall" og bor på et hemmelig sted i USA. De andre som ble utpekt som syndebukker er døde. Nikita Kamaev (som begynte å skrive bok om dopingsaken) døde plutselig etter å ha fått et "kraftig hjerteinfarkt" selv om han aldri har hatt hjerte- eller helseproblemer. Kona, barna og søster til Grigorij Rodtsjenkov er fortsatt i Russland, men passene deres er blitt inndratt av myndighetene slik at de kan ikke forlate landet. Grigorij Rodtsjenkov er dermed i USA, mens Edward Snowden er i Russland slik at landene har byttet på sine varslere.

Grigorij Rodtsjenkov har i avhør med WADA avgitt uttalelser om at det var statsstøttet doping i Russland og at betydelig omfang ("99 %") av medaljevinnerne i Sotsji-OL i 2014 hadde vært dopet. Den systematiske dopingen ble gjennomført i samarbeid med idrettsdepartementet og etterretningstjenesten i landet. Det har angivelig aldri vært anti-doping i Russland slik at dopingprogrammet har alltid vært eksisterende, men dokumentasjon og bevisene er begrenset til den perioden hvor Grigorij Rodtsjenkov var involvert. WADA-rapporten gir indikasjoner på at over 1 000 utøvere innenfor over 30 idretter deltok i dopingprogrammet i perioden fra 2011 til 2015. I den forbindelse ble over 500 positive prøver forfalsket slik at de ble negative. 1 400 dopingprøver ble også destruert og det antas at de var positive. Salt (natriumklorid) og kaffe ble brukt for å manipulere prøveresultatene som ble sjekket av dopingskontrollørene. Saltinnholdet i enkelte prøver ble betraktet for å være fysisk umulig ("hundre ganger det vanlige saltinnholdet i urin") og det var skrapemerker på enkelte beholdere som gir indikasjoner på at det var blitt åpnet etter at de ble forseglet. 100 % av beholderne som ble kontrollert i ettertid av WADA av hadde skrapemerker. De ble åpnet for å bytte innholdet med rene urinprøver fra tidligere perioder. Det skal i utgangspunktet være umulig å åpne beholderne, men den russiske sikkerhets- og etterretningstjenesten (FSB) hadde tilsynelatende systemer som ordnet med dette. I urinprøver fra kvinnelige idrettsutøvere ble det også funnet mannlig DNA slik at prøvene må ha vært byttet. Det ble lagt frem 1 666 beviser på den systematiske dopingen, manipulasjonen og organiseringen. Russland sitt ønske om å vinne medaljer har åpenbart overgått alt som er av moral, etikk og verdier innenfor idretten. Det ble 73 medaljer i Beijing-OL i 2008 (sommer), 81 medaljer i London-OL i 2012 (sommer) og 33 medaljer i Sotsji-OL i 2014 (vinter). Grigorij Rodtsjenkov mener at 30 % av utøverne i 2008, 50 % av utøverne i 2012 og 99 % av utøverne i 2014 var dopet. Russland fikk være med i Rio de Janeiro-OL i 2016 (sommer), men ble suspendert fra friidretts-VM 2017 i London. Russland får delta i Pyeongchang-OL i 2018 (vinter) og fotball-VM i 2018 skal også arrangeres i landet.

I dokumentarfilmen blir Stanozolol (Winstrol) nevnt som "det beste" av Grigorij Rodtsjenkov og dette synes å være et foretrukket anabolt steroid innenfor russisk idrett. Han har selv brukt dette i sin aktive idrettskarriere innenfor løping og hans mor foretok injeksjonene. Preparatet er tilgjengelig både som tabletter og injeksjoner, men det var injeksjoner som ble nevnt og vist i filmen. Winstrol gir økt muskelstyrke, hardhet for muskulaturen og det skal angivelig være enkelt å kamuflere på dopingprøver. Det er ingen bivirkninger som vannretensjon, aromatisering eller gynekomasti, men det påvirker lever og kolesterol (spesielt ved bruk av tabletter). Det kan også bli mindre undertrykkelse av egenproduksjon av testosteron. Den mest kjente brukeren av Winstrol innenfor idrett er Ben Johnsen fra Canada. Han testet positiv etter å ha vunnet 100m i Seoul-OL i 1988 på tiden 9,79 som ble ny verdensrekord. Ben Johnsen begynte imidlertid å juble før passering av målstreken slik at tiden kunne vært bedre.  

Det ble imponerende fremgang på treningsøktene til Bryan Fogel i forskningsprosjektet. Trening med wattmåler viste fremgang fra 250 watt til 349 watt for sykling, dvs. +99 watt og +40 %. Watt gir indikasjoner på hvordan kroppen presterer (dvs. ikke bare hvor hardt kroppen opplever treningen slik som puls/hjertefrekvens viser) og dermed bedre identifisering av treningsforbedringer (dvs. produksjon av mer watt på samme puls). Styrken ("power") økte med 20 %, men det kommer ikke frem i dokumentarfilmen hvordan dette ble målt. I den påfølgende deltakelsen i konkurransen Haute Route ble det imidlertid ingen dopingtest, men Bryan Fogel hadde fått hjelp av Grigorij Rodtsjenkov med dopingen og Grigorij Rodtsjenkov skulle foreta test av urinprøvene i WADA-laben i Moskva. Planen var på plass, men Grigorij Rodtsjenkov fikk andre utfordringer i hjemlandet underveis i prosjektet. Bryan Fogel følte seg sterkere før sykkelrittet og det var bedre restitusjon mellom etappene, men farten var tilsynelatende lavere enn ventet og det var noe frustrasjon hos Bryan Fogel siden det ikke var tilstrekkelig kapasitet til å vinne konkurransen. Det var en erkjennelse om at det ikke var mulig å vinne selv med bruk av dopingmidler. Dopingmidler kan bidra til bedre prestasjoner, men det er bare en av flere faktorer som skaper vinnere. Det ble også problemer med girskiftet på en etappe slik at det ødelagte for plasseringen. Hvordan det egentlig gikk i konkurransen kommer ikke frem i dokumentarfilmen siden det personlige doping eksperimentet ble av underordnet betydning når fokuset ble på Russland.

Hensikten med "Ikaros" var trolig en ny variant av "Supersize Me" (dvs. hvor Morgan Spurlock gjennomfører et forskningsprosjekt på McDonalds og moderne matvaner med fett og karbohydrater) innenfor idrett og spesielt sykkelsporten, men dokumentaren utviklet seg til å bli krim fra virkeligheten ("et ufattelig kriminalitetsnivå" kommer frem i en uttalelse), konspirasjoner, skandaler, varsling, dødsfall og sportspolitikk på høyt nivå. Varigheten er riktignok på over 2 timer, men når dette uansett er en lang film burde det være anledning til mer opplysninger og detaljer om det personlige doping eksperimentet og treningen til Bryan Fogel. Det var egentlig mer interessant enn bytting av urinprøver, åpning av beholdere mv. på et laboratorium i Russland.

Ikaros er fra gresk mytologi og er fortelling om et forsøk på å rømme fra fangenskapet på Kreta ved bruk av vinger som ble laget av fjær og voks. Ikaros fikk anbefaling fra Daidalos om en bestemt flyrute som ikke var nær solen siden varmen ville smelte voksen, men han valgte likevel å fly mot himmelen som følge av nysgjerrighet og overmot. Det endte med at Ikaros kom for nær til solen som smeltet voksen som fjærene var festet til. Ikaros mistet fjærene, stupte nedover og druknet i det som fortsatt heter "det ikariske havet" utenfor øyen Ikaria (Hellas). Valget av tittelen på dokumentarfilmen er derfor et forsøk på å være både morsom og ironisk. Det virker som Bryan Fogel mener at dopingbrukere flyr for nært til solen og at de til slutt vil falle ned. Det antas at Ikaros er dopingbrukere, mens Daidalos er WADA. Dopingbrukere når nye høyder i en kortvarig periode, men begivenheter som dopingavsløringer får negative konsekvenser og et dramatisk fall på langsikt. "Du kan fly, men hvis du kommer for nært til solen blir vingene dine brent" sier Bryan Fogel. Hvem har nysgjerrighet og overmot av slik karakter at de tar sjansen på et fall fra himmelen?

Bakgrunnsartikkel med Grigorij Rodtsjenkov som varsler: "Russian Insider Says State-Run Doping Fueled Olympic Gold", New York Times, 12.05.2016.

"Ikaros" ("Icarus"): Se trailer her!

Currently on: 10 mg ed LGD-4033 (Anabolicum) and 20 mg ed GW-501516 (Cardarine) from www.SARMSX.com. Research project for 12 weeks from August 7th until October 29th. 3-day minimalist-style program build aroud the basics and some progressive overload for muscle mass and maintaning of strenght.  Moderate intensity, long-duration cardio for fat loss. Calorie at  +250 to +500 above maintenance level. Focus on development for body fat, strength, muscle mass and body weight. General objectives for muscle mass (increase), strength (maintaning) and fat (unchanged or limited increase) since target is weight increase (bulking).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anahera

Anahera

41, Utlandet

I am quiet, systematic and technical nature and a clever, inventive mind, attentive to detail. I like to finish what I start without interruptions and also to have everything in its place and properly organized. I am inclined to be quiet, reserved, patient and conservative, preferring to test and prove everything to my own satisfaction before committing myself. I take life seriously and can be easily and deeply hurt and go into moods which can be quite extreme at times, causing turmoil and unhappiness. I find it difficult to join in light conversation with those with whom I am not well acquainted. I could feel quite alone and uncommunicative. My limited verbal expression (except with those involved in my field of interest) makes it difficult for me to communicate my deeper thoughts even to those closest to me. Friendships and personal association are accordingly restricted. Contact: anahera@protonmail.com

Kategorier

Arkiv

hits