4 av 36


 

4. trening (B):

  • Knebøy - 50 repetisjoner på 122 kg (70 % av 1RM)
  • Markløft - 50 repetisjoner på 132 kg (70 % av 1RM)
  • Skråbenk (hantler) - 50 repetisjoner på 28 kg
  • Chin-up - 50 repetisjoner uten ekstra vektbelastning

 

Det var ikke vesentlige endringer på treningsøkter i den første uken av forskningsprosjektet med LGD-4033 (Anabolicum) og GW-501516 (Cardarine). Jeg synes at det har vært sløvhet, treghet og slapphet i begynnelsen, men det antas å ha sammenheng med at oppstarten etter sommerferien har vært mer krevende enn forventet. LGD-4033 (Anabolicum) skal gi anabole aktiviteter i muskler og bein, mens GW-501516 (Cardarine) skal gi økt fettforbrenning og bedre utholdenhet. Det er ofte beskrivelser om at det tar ca. 1 - 2 uker før det blir merkbare effekter ("kick-in") for styrke, utholdenhet, pump mv. ved bruk av SARM. Det kan derfor være grunnlag for forventninger om identifisering av fremgang i løpet av den andre uken.

Antall sett og repetisjonsstruktur for (B) er tilbake på grunnlinjen som ble satt på prøvetreningene før sommerferien. Jeg håper at det skal være potensiale for tilsvarende for (A) på neste treningsøkt. Treningsopplegget for styrke med helkroppsprogrammene (A) og (B) er beskrevet i kostholds- og treningsplanen.

Det er vedvarende problemstillinger med krystallisering (crystallization) og grums for flasken med GW-501516 (Cardarine) fra SarmsX (jfr. 1 av 36). Jeg må gjenta øvelsen med oppvarming av flasken under rennende varmt vann og kraftig risting før hver administrasjon. Det er tungvint å bruke tid (ca. 5 - 10 minutter) på dette hver morgen. Grumset blir borte slik at den røde væsken blir klar og gjennomsiktig, men de små hvite klumpene eller krystallene blir ikke utblandet i væsken. GW-501516 (Cardarine) er for øvrig det eneste preparatet til SarmsX som har teksten "rist kraftig før bruk" ("shake well before research") i produktbeskrivelsen (og med store bokstaver) slik at grums og krystallisering fremstår ikke som unormalt. Kraftig risting er imidlertid nytteløst. Det må være oppvarming av flasken og væsken før det gir effekter. Oppbevaringen av flasken er i romtemperatur slik at det fremstår som noe overraskende at grumset kommer tilbake hver dag og at krystallene ikke blir utblandet. Det er beskrivelser om at det kan bli krystallisering og grums hvis flasken er utsatt for kjøligere temperaturer. Dette skal i utgangspunktet ikke få konsekvenser for effektiviteten til virkestoffene i preparatet. Det er ingen problemer med LGD-4033 (Anabolicum). Det er alltid en klar og gjennomsiktig væske i flasken.

Justin Galtin (9,74 på 100m og 19,57 på 200m) vant 100m på tiden 9,92 i friidretts-VM på Queen Elizabeth Olympic Park (London, England). Han har sonet to dopingdommer i karrieren og er uten tvil VMs mest upopulære gullvinner.

Den første dopingdommen var i 2001 (USATF Junior National Championships i juni 2001) var som følge av amfetamin ("amphetamines"). Amfetamin er et stimulerende middel som påvirker nevrotransmittere i hjerne, dvs. økt dopamin (nytelse, tilfredshet), serotonin (glede) og noradrenalin (energi og motivasjon). Det er en sterk sentralstimulerende effekt og gir økt våkenhet og utholdenhet samt redusert matlyst. Det er samtidig sterkt avhengighetsskapende og det er et av de hyppigst brukte av rusmidlene. Amfetaminlignende stoffer brukes som medisin mot ADHD. Amfetamin gir store pupiller med treg lysreaksjon. Store doser kan gi svetting, feber, rask puls, rask respirasjon, høyt blodtrykk og hjertearytmi. Hjerteinfarkt og hjerneblødning kan forekomme. Det kan også trigge psykose med forvirring og paranoiditet samt at det kan bli depresjon, angst mv. Urinprøver kan påvise amfetamin inntil noen dager etter inntak.

Amfetamin er registrert på dopinglisten til WADA i gruppe S6 for stimulerende midler. Det er viktig å være oppmerksom på at amfetamin er tillatt utenfor konkurranser, men det er forbudt i konkurranser. Stimulerende midler (amfetamin, kokain, efedrin), narkotiske stoffer (morfin, metadon, opiater/opioider), cannabis (hashisj, marihuana) og glukokortikoider er bare forbudt i konkurranser. Stoffenes potensiale for prestasjonsøkning er usikker og tvilsom, men registreringen på dopinglisten er hovedsakelig som følge av helserisiko for utøver og brudd på idrettens anseelse (dvs. 2 av 3 vilkår). Tillatt utenfor konkurranser innebærer at det blir ingen sanksjoner fra idretten (utestengelse, dopingdom mv.), men det er viktig å være oppmerksom på sivile lover kan ha begrensninger på bruken av stoffene.

Justin Galtin fremhevet at den positive testen for amfetamin var som følge av medisiner for ADD og dommen som opprinnelig var på 2 år ble redusert til 1 år etter revurdering av saksforholdet. Diagnosen for ADD og bruk av medisin som Adderall (dvs. tilsvarende som Metamina og Elvanse i Norge) i periode på over 10 år som følge av diagnosen var dokumentert. Adderall inneholder spor av stoffet amfetamin og Justin Galtin har brukt medisinen siden han var 14 år. Han fikk diagnosen for ADD når han var 9 år. Siden Adderall kan brukes utenfor konkurranse (men ikke i konkurranse) avsluttet Justin Galtin ifølge egne uttalelser bruken ca. 3 dager før konkurransen i juni 2001, men han bommet tilsynelatende med noen timer siden det ble funnet "små verdier" av amfetamin i dopingprøven. 3 dager skal normalt være tilstrekkelig, men tidspunktet på dagen kan ha betydning (f. eks. morgen og kveld). Regelverket er av slik karakter at det blir grunnlag for utestengelse. Det er ingen grenseverdier eller skjønnsmessige vurderinger.

Forskjellene mellom ADD og ADHD er trolig større enn bare en bokstav (H), men hovedforskjellen synes å være at hyperaktivitet (H) er ikke en del av sykdomsbildet. Det er derfor svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon. ADHD som barn kan blir til ADD som voksen siden arten og omfanget av hyperaktivitetssymptomene blir redusert. Symptomer på ADD er 1) lite oppmerksom på detaljer og gjør ofte slurvefeil, 2) vansker med å holde på oppmerksomheten i forbindelse med arbeidsoppgaver, 3) hører ofte ikke etter når man blir tilsnakket direkte, 4) følger ikke instruksjoner og får ikke gjort ferdig arbeid, 5) vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter, 6) unngår ofte oppgaver som krever vedvarende mental anstrengelse/konsentrasjon, 7) mister ofte ting som er nødvendige for oppgaver og aktiviteter, 8) blir ofte lett avledet av ytre stimuli og 9) ofte glemsk i daglige gjøremål. Det er krav om at minimum 6 av de nevnte 9 symptomene må være tilstede for å få diagnose for ADD. I tillegg er det krav om at plagene må gi funksjonsvansker på flere områder samt at det gir betydelige plager eller svekkelse i sosial, utdannings- eller yrkesmessig funksjon. Å skylde på diagnose er åpenbart feilaktig i slik sammenheng, men det er ikke utenkelig at dette kan ha påvirket valgene til Justin Galtin og hans håndtering av medisiner, media, trenerteam, dopingsaker mv.

Den andre dopingdommen var i 2006 (Kansas Relays i april 2016) som følge testosteron ("exogenous testosterone", "testosterone or its precursor"). Testosteron er innenfor anabole og androgene steroider, dvs. syntetiske fremstilte stoffer som ligner på mannlige kjønnshormoner. De er fettløselige, diffunderer gjennom cellemembranen og binder seg til androgenreseptorene inne i cellene. Den anabole effekten for steroider gir vekst av muskulatur og skjelett. Den androgene effekten er stimulering av utviklingen av maskuline trekk som skjeggvekst, kroppshår og dyp stemme.

Bruk av testosteron i supra-fysiologiske doser (dvs. større menger enn normalt i kroppen) gir utslag på blodprøver ved forhøyet testosteronverdi, forhøyet verdi for østradiol (pga. testosteron aromatiseres eller omdannes til østradiol), supprimert LH og FSH samt meget lavt SHBG-nivå (pga. leverens produksjon av SHBG hemmes).

Testosteron er registrert på dopinglisten til WADA i gruppe S1 for anabole stoffer. Det er forbudt både utenfor og innenfor konkurranse. Årsaken til dette er et stoffet har potensiale til prestasjonsforbedring.

Omstendighetene for administrasjon av testosteron fremstår som noe uklart. Den opprinnelige forklaringen om hudkrem (salve) brukt av massør ble betraktet for å være lite troverdig. Det var også antydninger om sabotasje som følge av konflikt eller uenighet. Det er samtidig ingen beviser som tilsier at Justin Galtin bevist tok tilskudd med testosteron, men det som synes å være mer sannsynlig er at hans samarbeidspartnere (trenere, assistenter) som foretok organisering av dette. Trener var Trevor Graham og han har vært trener for mer enn 10 idrettsutøvere som har fått dopingdommer (inkl. Marion Jones og Tim Montgomery). Justin Galtin har imidlertid innrømmet å fått sprøyter fra person som ikke er helsepersonell ("not a medical professional") og tatt brune eller grønne piller ("beans"), men det er usikkert om dette er grunnlaget for testosteron i blodet. Det foreligger ingen beviser for hvordan det skjedde. Administrasjon av testosteron må imidlertid ha vært av kortvarig karakter siden det ble avgitt 34 andre dopingprøver som var negative, dvs. det var bare en ene dopingprøven i april 2006 på Kansas Relays som var positiv. Det er derfor ikke utenkelig at de små verdiene kan ha vært som følge av hudkrem/salve, sabotasje mv. Beskrivelsene i media om langtidseffekter (dvs. muskelhukommelse lenge etter eksponering) ved bruk av anabole steroider er uansett misvisende i slik sammenheng.

Justin Galtin må imidlertid ta ansvaret for at han fortsatte å bruke Trevor Graham som trener i perioden etter at andre utøvere på laget ble tatt i doping. Det er ingen tvil om at Justin Galtin burde vært langt mer forsiktig etter den første dopingdommen selv om den var feilaktig. Det kan også stilles spørsmål ved valget av Dennis Mitchell som trener etter soning av den andre dopingdommen. Dennis Mitchell har også sonet en dopingdom for testosteron.

Den opprinnelige dommen var på 8 år, men ble senere redusert til 4 år. Det er uansett en forhøyelse av antall år siden det var den andre dopingsaken.

Etter seieren på 100m i VM har det vært overskrifter som "Buet ut på pallen" (VG), "Har ingenting på banen å gjøre" (VG), "Den forhatte gullvinneren" (Aftenposten), "Redusere ydmykelsen" (Aftenposten) og "Den verste vinneren sporten kunne ha fått" (Dagbladet) i de norske avisene. Holdningen til media (forsterket med uttalelser fra John Ertzgaard, Steinar Hoen og Sebastian Coe) må være basert på misforståelser. Uttalelsen pr. 02.07.2002 fra IAAF om at Justin Galtin hadde en troverdig medisinsk forklaring ("genuine medical explanation") for den positive testen i 2001 blir ikke tatt hensyn til selv om det egentlig fremstår som en erkjennelse om at dopingdommen var feilaktig. Problemstillingen er trolig at Justin Galtin har aldri offentlig innrømmet bruk av steroider og/eller bidratt med tilstrekkelige opplysninger om treneren som trolig har ansvaret for dette. Media er mer tilgivende for personer som innrømmer feil og USA er spesielt tilgivende i slike saker. Media har ikke fått den ydmykende innrømmelsen hvor han kjemper mot tårene og Justin Galtin får derfor ikke sympati for valgene som er tatt.

Suksessen som Justin Galtin har hatt etter å ha kommet tilbake fra to dopingdommer er unik og enestående innenfor idrett. Prestasjon må respekteres og anerkjennes. Tilbakekomsten som aktiv idrettsutøver og suksessen etter et lengre fravær er imponerende.

Currently on: 10 mg ed LGD-4033 (Anabolicum) and 20 mg ed GW-501516 (Cardarine) from www.SARMSX.com. Research project for 12 weeks from August 7th until October 29th. 3-day minimalist-style program build aroud the basics and some progressive overload for muscle mass and maintaning of strenght.  Moderate intensity, long-duration cardio for fat loss. Calorie at  +250 to +500 above maintenance level. Focus on development for body fat, strength, muscle mass and body weight. General objectives for muscle mass (increase), strength (maintaning) and fat (unchanged or limited increase) since target is weight increase (bulking).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anahera

Anahera

41, Utlandet

I am quiet, systematic and technical nature and a clever, inventive mind, attentive to detail. I like to finish what I start without interruptions and also to have everything in its place and properly organized. I am inclined to be quiet, reserved, patient and conservative, preferring to test and prove everything to my own satisfaction before committing myself. I take life seriously and can be easily and deeply hurt and go into moods which can be quite extreme at times, causing turmoil and unhappiness. I find it difficult to join in light conversation with those with whom I am not well acquainted. I could feel quite alone and uncommunicative. My limited verbal expression (except with those involved in my field of interest) makes it difficult for me to communicate my deeper thoughts even to those closest to me. Friendships and personal association are accordingly restricted. Contact: anahera@protonmail.com

Kategorier

Arkiv

hits