Ren utøver



"Ren Utøver" er et e-læringsprogram for "idrettsutøvere, trenere, ledere og deres støtteapparat" som er utviklet av Antidoping Norge. Det er et kurs som på en enkel måte gir nyttig, oppdatert og grunnleggende kunnskaper om antidoping. Det gir en forståelig innføring i hvordan utøver skal forholde seg til doping, dopingtester og identifisere hva som er forbudte stoffer. For de fleste toppidrettsutøvere burde det meste av informasjon i opplæringsprogrammet være kjent fra tidligere siden det er kun grunnleggende kunnskaper, men for "andre utøvere" kan det være nyttig. Hele opplæringsprogrammet har i stor grad fokus på å gi utøverne en helt grunnleggende kunnskap og i samtlige moduler blir det gjentatt at utøver er ansvarlig ("det er ditt ansvar").

Innholdet i den siste versjonen (lansert i juni 2015) er ikke omfattende og sammenlignet med de tidligere versjonene er det heller ikke spesielt tidkrevende å gjennomføre programmet. Det tar mindre enn 30 minutter å gjennomføre alle modulene som består av videoer, flervalgsoppgaver og fakta. I de første versjonene var tidsforbruket på ca. 1,5 timer for gjennomføring. Kurset er ikke rettet mot fagpersoner slik at det er ingen faglig krevende oppgaver og selv om det blir avgitt feil svar får det ingen konsekvenser for fortsettelsen.

Programmet består av 7-moduler og er som følgende:

  • Dopingkontrollen
  • Dopinglisten
  • Regelbrudd
  • Helsekonsekvenser
  • Kosttilskudd
  • Medisinsk fritak
  • Meldeplikt

 

Jeg ønsker å bidra med kommentarer og beskrivelser av innholdet i opplæringsprogrammet.

Modul 1: Informasjon om "dopingkontrollen" er detaljer, prosedyrer og rutiner for taking, innsendelse og analyse av dopingprøver. Det er også opplysninger om rettigheter og plikter for utøver i forbindelse med kontrollen. Utøveren må vise frem identifikasjon og må være under tilsyn fra innkallelse til prøven er avgitt, men utøveren har rett til å ha med ledsager (for eksempel tolk) under kontrollen. Utøveren velger et urinbeger selv. Det må foretas kontroll av at forseglingen ikke er brutt og at det er rent. Det er også bestemte rutiner om å brette opp ermer, dra opp genseren og trekke ned buksen til midt på lårene. Utøveren kan selv fordele urin på en A- og en B-prøve. Utøver må ha kontroll på prøven inntil den er forseglet. Prøven blir forseglet med flasker. Det må foretas avstemming av kodenummer. I tillegg må utøver gi opplysninger om bruk av legemidler, naturpreparater og kosttilskudd i de siste 7 dagene. Utøver må også foreta kontroll av opplysningene på protokollen til dopingskontrolløren før undertegnelse av dokumentet. Evt. blodprøver tas av kvalifisert blodprøvetaker (dvs. helsepersonell), men ut over dette er det samme rutiner som ved urinprøver.

Antidoping Norge tar hvert år ca. 3 000 dopingprøver av norske idrettsutøvere. Det er flest prøver innenfor kategoriene for "ski" (551 stk.), "fotball" (370 stk.) og "friidrett" (311 stk.), mens det er minst prøver innenfor kategoriene for "rugby" (0 stk.), "kampsport" (26 stk.) og "kickboksing" (35 stk.). Det er hovedsakelig fokus på urinprøver (66 % av totalt antall prøver). For blodprøver har det vært økende fokus på blodprofil (ABP) i de siste årene. Antidoping Norge har sluttet med pusteprøver. Det har ikke vært slike prøver i de siste 2 årene.

Dopingtester som Antidoping Norge gjennomfører på treningssenter omfatter medlemmer som har undertegnet på "avtale om dopingkontroll". Alle som trener på et treningssenter som har avtale med Antidoping Norge gjennom "Rent Senter" kan bli bedt om å undertegnet på en slik avtale.

Politiet, derimot, kan bruke tvangsmidler for dopingprøver dersom det foreligger "skjellig grunn til mistanke" (dvs. sannsynlighetsovervekt, mer enn 50% sannsynlighet for at mistanken er korrekt) om straffbar handling. Aftenposten hadde pr. 03.06.2017 en artikkel om "tegn på bruk av anabole steroider". Det er detaljer fra aksjon som Politiet hadde på treningssenter i Halden. Det foretas "undersøkelse av kroppen" til personer på treningssenteret for vurdering om det er tegn på bruk av anabole steroider. De utvalgte personene fikk også spørsmål om "hvordan spiser du?", "hva slags kosttilskudd bruker du?" og "hva slags aminosyrer får du i deg?". Basert på kontroll av kroppen og svarene på spørsmålene foretok Politiet vurdering om det var aktuelt med pågripelse og urinprøver. Politiet bekrefter at de mistenkte ble valgt ut "rett og slett på hvordan de ser ut på sentrene". Politiet hadde ca. 1 800 dopingsaker i 2016 fordelt på ca. 50 % for anmeldelser for ulovlig innførsel fra Tollvesenet (dvs. postforsendelser fra utlandet som er blitt stoppet) og ca. 50 % for besittelse eller bruk av anabole steroider.

Modul 2: "Dopinglisten" er de stoffer og metoder som er forbudt for idrettsutøvere. Det er registrering på dopinglisten dersom 2 av 3 kriterier er oppfylt, dvs. det må ha 1) en potensiell prestasjonsfremmende effekt, 2) være helseskadelig og/eller 3) kan skade idrettens anseelse. Det er tilstrekkelig med "potensiale" til prestasjonsforbedring slik at terskelen er veldig lav. "Idrettens anseelse" er i de fleste sammenhenger to ord uten mening, men Cannabis står på dopinglisten som følge av dette. Cannabis (som er samlebetegnelse for rusmidler som marihuana, hasjisj, kif, bhang og ganja med virkestoffet THC tetrahydrocannabinol) har ingen prestasjonsfremmende effekter, men det er helseskadelig og blir ansett for å skade idrettens anseelse (dvs. at 2 av 3 kriterier er oppfylt).

Dopinglisten fastsettes av World Anti-Doping Agency (WADA) og ajourføres årlig. Det er ingen produktnavn eller legemiddelnavn på dopinglisten, men det er navn på de virkestoffene som er forbudt. Det er også en overvåkingsliste for vurdering av preparater hvor det kan "utkrystallisere seg et mønster for misbruk". Koffein står for eksempel på overvåkingslisten. Ved sykdom og behov for legemiddel som er registret på listen må utøveren foreta gjennomgang av regelverket for medisinsk fritak. Dopinglisten har flere grupper som omfatter for eksempel anabole stoffer, hormoner, beta 2-agonister, maskeringsmidler, bloddoping, manipulering og gendoping. Det er ingen forskjeller mellom innenfor og utenfor konkurranse for slike preparater. Det er imidlertid unntak for stimulerende midler, narkotika, cannabis og glukokortikoider ved at dette er forbudt kun i konkurranse, dvs. stoffet skal ikke være i kroppen (uavhengig av tidspunktet for inntak). Stoffene er kun forbudt i konkurranser siden det kan skade idrettens anseelse. Stoffene kan i de fleste sammenhenger spores i en dopingprøve i flere uker etter inntak (dvs. avhengig av mengde som er røkt).

Antidoping Norge har også en liste over hvilke legemidler godkjent i Norge som står på forbudslisten og hvilke som er tillatt å bruke.

Det er ingen tvil om at idrettens dopingliste er mye mer oppfattende enn straffelovens dopingliste. Årsaken til dette er at kriteriene for oppføring på listene er forskjellige mellom World Anti-Doping Agency (WADA) og Legemiddelverket. Forbudet etter straffeloven omfatter "substanser som står oppført ved navns nevnelse på listen samt salter av disse stoffer og mulige stereoisomere, estere og etere av stoffene og deres salter". Legemiddelverket har andre vurderingsfaktorer og kriterier for registrering på dopinglisten enn idretten. Legemiddelverket mottar innspill fra ulike instanser (som for eksempel Politi, Kripos, tollmyndighetene og andre instanser som er involvert i arbeidet med doping, for eksempel Antidoping Norge), men den endelige avgjørelse om registrering av nye stoffer på dopinglisten skjer etter ordinær høring og en prosess om forskriftsendring. Det er derfor strengere kriterier og vurderinger enn hos idretten samt noe mer tidkrevende prosesser med endringer. Definisjon av dopingmidler etter straffeloven er "ikke medisinsk bruk av stoffene på dopinglisten" slik at det er ikke fokus på om det er potensiale som prestasjonsfremmende middel. Med "bruk" menes at forbudet omfatter ikke selve forekomsten av dopingmidler i kroppen (jfr. testosteron som finnes naturlig i kroppen). Det er derfor betydelige forskjeller mellom idrettens dopingliste og straffelovens dopingliste.

Idrettens dopingliste er for utøvere og "støttepersonell" (dvs. trenere, ledere, funksjonærer, helsepersonell mv.) som er medlemmer av idrettslag (inkl. treningssenter) som er tilknyttet Norges Idrettsforbund. Det omfatter også utøvere som deltar på arrangement (konkurranser, trening) hos idrettslaget selv om utøveren ikke er medlem. Det er hele 2 240 000 medlemmer i idrettslag i Norge fordelt på 11 532 organisasjoner, dvs. at ca. 43 % av befolkningen i Norge synes å være medlem av idrettslag. Ved utmeldelse fra idrettslag er det også ordning som begrenser muligheten for bruk av prestasjonsfremmende midler, dvs. en slags karantenetid på 1 år. Det er bestemmelse om at den person som melder seg ut av idrettslaget er "pliktig til å underkaste seg dopingkontroll i ett år etter utmelding".

Det er nulltoleranse og påvisning av forbudt stoff er tilstrekkelig for sanksjoner, men det er ikke utenkelig at grenseverdier eller vesentlighetsgrenser i slike sammenhenger kan være hensiktsmessig. At det er spor etter forbudte stoffer på dopinglisten burde ikke gi grunnlag for sanksjoner med mindre tilstedeværelsen av stoffet overskrider en fastsatt grenseverdi. Den nåværende nulltoleransen er av slik karakter at det påvirker utøvernes rettsikkerhet. For alkohol og bilkjøring er det grense på 0,2 % som følge av at slik konsentrasjon ikke får innvirkning på evnen til å kjøre bil på en trygg, forsvarlig og ansvarlig måte. Det gir samtidig tilstrekkelig fleksibilitet til at sjåføren ikke blir tiltalt for mindre konsentrasjoner av andre stoffer som kan ha gitt utslag på prøvene. Therese Johaug hadde for eksempel ikke prestasjonsøkende effekter av Clostebol og konsentrasjonen i blodet hennes var på 13 nanogram pr. milliliter. Laboratorier kan i 2017 analysere ned til 5 ng/ml. Det tilsvarer 1/2 sukkerbit i et olympisk svømmebasseng som inneholder 2 500 000 liter med vann. For å sette dette i et enda mer uforståelig perspektiv er 1 nanogram det samme som 0,0000000001 gram. Jeg mener at dette er på et nivå hvor det egentlig ikke er snakk om doping og de prestasjonsøkende effektene er totalt fraværende. Et grunnleggende premiss må være at stoffet i kroppen har økt prestasjonsevnen eller i hvert fall tilført kroppen i den hensikt å øke prestasjonsevnen. Siden utøverne blir testet ofte (innenfor og utenfor konkurranser, forhåndsmeldt og uanmeldt) er det heller ikke anledning for større inntak ved bruk av grenseverdier siden det ville straks blitt avslørt. Utøveren kan derfor ikke foreta spekulasjon med balansering av verdiene. Ved deltakelse i konkurranse er det fornuftig med sammenlignbare forhold og likhet mellom de aktive utøverne slik det kan være krevende med regulering av grenseverdier. Jeg mener imidlertid at kunnskapene om virkningene for dopingmidler er av slik karakter at det kan teoretisk være muligheter til å fastsette en maksimal verdi av stoffet som virker prestasjonsfremmende.

Det kan også være aktuelt har hver enkelt utøver har et "sertifikat" som viser hvilke normale verdier som vedkommende har. Gjennom flere tester over lengre tid vil det være anledning for fastsettelse av normalverdi.

Jeg har respekt for bestemmelsene om dopingmidler som regulerer de nasjonale og internasjonale toppidrettsutøvere, men jeg er noe usikker på om det er fornuftig og hensiktsmessig med tilsvarende regulering for gruppen med "andre utøvere". Antidoping Norge har imidlertid ikke bare fokus på "ren idrett" siden stiftelsen også arbeider for et "dopingfritt samfunn". Det er derfor andre perspektiver enn bruk av dopingmidler for prestasjonsøkende effekter i idrettssammenheng.

Modul 3: Informasjon hvordan regler praktiseres og hva som betraktes for å være "regelbrudd". Reglene gjelder for medlemmer i Norges Idrettsforbund, utøvere som deltar på idrettsarrangement, utøver som representerer idrettslaget i konkurranser eller på trening samt støttepersonell. Beskrivelsene om hva som anses som regelbrudd er omfattende. Det er ikke bare tilstedeværelse eller spor av forbudt stoff i utøverens dopingprøve, men det er også "bruk, innføre, erverve, besitte, tilvirke, utføre, oppbevare, distribuere, foreskrive, sende eller overdra" et forbudt stoff eller metode. Det er bruk av ord med flere og utvidede betydninger. "Foreskriver" er for eksempel et krevende og omfattende ord med mange synonym som for eksempel "avhende, skaffe, ta hjem, gi, forlange, bestille, rekvirere, treffe avtale om, testamentere, booke, tinge" mv. Om ikke dette er tilstrekkelig er det også understreket at "forsøk på regelbrudd" likestilles med brudd. Regelbrudd er derfor ikke begrenset til "bruk". Enhver befatning (indirekte eller direkte) med dopingmidler synes å omfattet av regelverket. Ved avleggelse av positiv prøve vil utøveren miste premier, mesterskap og resultater. Ved utelukkelse er det ikke tillatt å delta i konkurranser, organisert trening eller å ha tillitsverv. Utelukkelse er fra 4 år og nedover ved første gangs brudd på regelverket.

Brudd på regelverket kan ikke straffeforfølges etter straffeloven om dopingovertredelser (dvs. ingen konsekvenser utenfor idretten).

Modul 4: "Helsekonsekvenser" er beskrivelser om bivirkninger (dvs. hva doping gjør med kroppen og hvilke farer som er forbundet med bruk av dopingmidler). Steroider (18 stk.) kan gi kviser, strekkmerker, hårtap, kvinnebryster, økning i sexlyst (libido), miste evnen til å fungere seksuelt, testikler kan krympe, nedsatt fruktbarhet, sterilitet, skade på lever, skade på hjerte, oppstemthet, aggresjon, store humørsvingninger, tap av kontroll, nedsatt dømmekraft, dype depresjoner og psykoser. Stimulerende midler/slankemidler (20 stk.) kan gi hodepine, uro, rastløshet, irritasjon, aggresjon, søvnproblemer, skjelving (tremor), forhøyet blodtrykk, ulike hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt, hjerneslag, forvirring, angst, utagerende atferd, psykose, forhøyet kroppstemperatur, muskelskade, nyresvikt, koma og død. Erytropoietin (EPO) (10 stk.) kan gi lokal reaksjon på stikkstedet, feber, muskelsmerter, slapphet, forhøyet blodtrykk, blodpropp, hjerteinfarkt, hjerneslag, allergisk reaksjon og anafylaktisk sjokk.

Det er en lengre liste med ca. 50 bivirkninger. Antidoping Norge er fornuftige og presiserer at "forskjellige dopingmidler har ulike bivirkninger og forskjellige konsekvenser for helsen".

Modul 5: Det er advarsler om at "kosttilskudd" er ikke gjennomanalysert og innholdet i produktene er ikke 100 % sikkert. Bruk av kosttilskudd kan derfor i verste fall medføre positiv dopingprøve siden det kan være forbudt stoff som ikke er oppgitt på innholdsdeklarasjonen. Det kan også være at et forbudt stoff er oppgitt med annet navn i innholdsdeklarasjonen enn det navnet som står i dopinglisten. Som nevnt i tidligere moduler er det ingen produktnavn eller legemiddelnavn på dopinglisten, men det er navn på virkestoffene som er forbudt. Det er tre kategorier av kosttilskudd, dvs. 1) Sportsprodukter (dvs. designet for bruk i trening, energigivende stoffer som karbohydrater og protein), 2) Kosttilskudd (dvs. imøtekommelse av næringsbehovet, omega-3 fettsyrer, vitaminer og mineralstoffer) og 3) Erogene stoffer (dvs. næringsstoffer eller andre komponenter som finnes i mat, påstås å ha prestasjonsfremmende effekt i trening og konkurranse). Ifølge kursmaterialet er det funnet forbudte stoffer i alle kategorier, dvs. inkl. C-vitamintilskudd, oljekapsler mv. Det er viktig å være varsom med kosttilskudd som markedsføres med å ha "oppkvikkende effekt" eller å "stimulere til økt fettforbrenning eller muskelvekst". Det blir imidlertid understreket at risikoen for at kosttilskudd kan inneholde forbudte stoffer er lavere i Norge sammenlignet med andre land siden det er strengere lovgivning i dette landet. Det er viktig å være forsiktig ved kjøp av kosttilskudd i utlandet eller på internett. Risikoen kan reduseres hvis det er produsenter som foretar kvalitetssikring av kosttilskuddene i samsvar med internasjonale sertifiseringssystemer.

Cecilia Brækhus (35 år, boksing) valgte å slutte med kosttilskudd etter å ha lest beskrivelsene om kosttilskudd i modul 5. Hun har nylig gjennomført kurset for "Ren Utøver". Hun kommer med uttalelse til Dagbladet pr. 04.07.2017 om at "nå føler jeg meg trygg og greier meg fint uten noen form for kosttilskudd". Hun legger til at "det har alltid vært en risiko der for hva jeg har fått i meg" og "det er aldri en garanti for at et pulver er hundre prosent rent". Therese Johaug (29 år, langrenn) hadde for øvrig ikke gjennomført kurset før hun testet positivt for Clostebol som følge leppekrem (Trofodermin). Norges Skiforbund fikk alle sine utøvere til å gjennomgå modulene etter at saksforholdet ble kjent og det ble sendt e-post til samtlige utøvere dagen etter pressekonferansen til Therese Johaug. For de fleste toppidrettsutøvere burde det meste av informasjon i opplæringsprogrammet være kjent fra tidligere slik at betydningen av dette før ikke overvurderes.

Modul 6: Det er informasjon om regelverket for "medisinsk fritak" dersom utøver må bruke legemidler, medisiner mv. som står på dopinglisten til terapautisk behandling. Kriteriene er: 1) det er betydelige helseplager uten bruk av legemiddelet, 2) legemiddelet gir ingen prestasjonsfremmende effekt, 3) det er ingen andre gode behandlingsalternativer og 4) legemiddelet må ikke være som følge av bivirkninger fra tidligere dopingbruk. Alle kriteriene må være oppfylt for å få medisinsk fritak. Hva som menes med "andre gode behandlingsalternativer" blir ikke nærmere forklart. De internasjonale toppidrettsutøverne sender søknad om medisinsk fritak til sitt internasjonalt særforbund, mens de nasjonale toppidrettsutøverne sender søknad til Antidoping Norge. De "andre utøverne" (dvs. de fleste av de 2 240 000 medlemmene i idrettslag i Norge) sender søknad til Antidoping Norge på "forespørsel". Med "forespørsel" menes etter avlagt positiv prøve. Det er imidlertid unntak for preparater innenfor gruppe S1 (dvs. anabole steroider) og gruppe S2 (dvs. peptidhormoner, vekstfaktorer, relaterte substanser og mimetika). I slike tilfeller det være forhåndsgodkjennelse også for de "andre utøverne". Det er ikke krav om forhåndsgodkjennelse for medisinsk fritak ved akutte nødsituasjoner eller akutt medisinsk behandling. Søknadsskjemaet er på 3 sider og er tilgjengelig på websiden til Antidoping Norge. Ved godkjennelse for medisinsk fritak får utøveren en attest med opplysninger om fritaksperiode, dosering, frekvens og administrasjonsmetode.

Modul 7: "Meldeplikt" innebærer at utøvere skal melde fra hvor de befinner seg og være tilgjengelig for dopingkontroll. Begrunnelsen er for å ha et "godt antidopingarbeid på verdensbasis". Det gir muligheter for uanmeldte og effektive kontroller utenfor konkurranse i tidsperiode hvor det kan foretas sporing av inntak av forbudte stoffer. Det er derfor antatt at det er mer bruk av dopingmidler i treningsperioden utenfor konkurransesesongen. Systemet sikrer at internasjonale og nasjonale toppidrettsutøvere er tilgjengelig for dopingkontroll hver dag og det er ingen som kan gjemme seg. Meldeplikten synes å være primært rettet mot idretter med fokus på styrke og/eller utholdenhet. Utøveren vil få skriftlig beskjed fra Antidoping Norge når vedkommende blir definert som "meldepliktutøver". Antidoping Norge fastsetter meldepliktutøverlisten. Regelverket innebærer at det må rapporteres et daglig treffpunkt ("garantitid") på en time mellom kl. 05.00 og kl. 23.00 samt alle samlinger, konkurranser og treningsinformasjon. Informasjonen må være av slik karakter at dopingskontrolløren finner den utvalgte utøveren til oppgitt tid. Opplysningen blir registrert i ADAMS på websiden eller mobilapp. Brudd på meldeplikten fører til advarsel og tre advarsler på 12 måneder betraktes for å være regelbrudd (dvs. kan gi sanksjoner, utelukkelse mv. fra idretten).

"Ren Utøver": Ta kurset her! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anahera

Anahera

41, Utlandet

I am quiet, systematic and technical nature and a clever, inventive mind, attentive to detail. I like to finish what I start without interruptions and also to have everything in its place and properly organized. I am inclined to be quiet, reserved, patient and conservative, preferring to test and prove everything to my own satisfaction before committing myself. I take life seriously and can be easily and deeply hurt and go into moods which can be quite extreme at times, causing turmoil and unhappiness. I find it difficult to join in light conversation with those with whom I am not well acquainted. I could feel quite alone and uncommunicative. My limited verbal expression (except with those involved in my field of interest) makes it difficult for me to communicate my deeper thoughts even to those closest to me. Friendships and personal association are accordingly restricted. Contact: anahera@protonmail.com

Kategorier

Arkiv

hits