Dopingbrukere og fastlege

Den norske Legeforening har et kurs om "doping blant ungdom" og formålet er å "styrke dopingskunnskapen", "oppdage dopingbruk" og "utrede og behandle" personer som bruker eller har brukt dopingmidler. Kursmaterialet gir også nærmere informasjon om hvilket behandlingstilbud som er tilgjengelig for dopingbrukere og hvordan helsesystemet vurderer dopingbruken. Kommentarer og beskrivelser av innholdet i kurset er gjengitt under dopingbruk og fastlege. I den forbindelse kan det også være fornuftig med kommentarer om forholdet mellom dopingbrukere og fastlege samt en vurdering av saksforholdet fra perspektivet til dopingbrukere.

Dopingbrukere som står frem med sine egne historier i nyhetssaker i media "etterlyser et helseapparat" som har et "godt behandlingstilbud". Det kom frem i en artikkel som Aftenposten hadde pr. 19.05.2017 om "kur med anabole steroider". Det ble også gjentatt i artikkel i Aftenposten pr. 28.06.2017 om "legene vet ikke nok om doping". I artikkelen kommer Bent Høie (helseminister, Høyre) med uttalelse om at "helsepersonellet vet ikke nok om doping og konsekvensene av det". Petter Brelin (leder, Norsk forening for allmennmedisin) avviser at "kunnskapen er lav" hos fastlegene, men han mener imidlertid at det er "lite spesialistkompetanse" hos spesialisthelsetjenesten. Spesialhelsetjenesten er endokrinologisk poliklinikk og/eller Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som har det overordnede ansvaret for behandling av dopingbruk.

Saksbehandlingen hos fastlegen har faser med vurdering, avgiftning og rehabilitering ved dopingbruk. Ved "vurdering" må fastlegen ta beslutning om hvilken behandling som er aktuelt, men det innebærer ofte et ufravikelig krav om at bruken av anabole steroider må avsluttes (dvs. "bråstopp"). Den norske Legeforening betrakter dette som det beste alternativet for normalisering av kroppens hormonproduksjon. Det blir derfor fase med "avgiftning". Den siste fasen om "rehabilitering" synes å være begrenset til en generell oppfølging (dvs. samtaler, støtte, motivasjon, familieterapi, kognitiv terapi, behandling for depresjon og angst, selvmordsrisikovurdering mv). Hvis lave hormonverdier (dvs. egenproduksjon av testosteron) vedvarer etter ca. 6 måneder og hvis det er "alvorlige psykiske reaksjoner" kan det være aktuelt med "substitusjonsbehandling" i spesialisthelsetjenesten, dvs. at pasienten blir henvist til endokrinologisk poliklinikk og/eller TSB. Det innebærer at begge kriteriene (dvs. både lav egenproduksjon etter 6 måneder fra "bråstopp" og alvorlige psykiske problemer) må være tilstede, men selv om det er tilfelle er det fortsatt slik at det bare "kan" være aktuelt med substitusjonsbehandling. Det synes derfor å være svært vanskelig å få slik behandling. Den norske Legeforening betrakter også substitusjonsbehandling som en "usikker behandling" i "en utprøvende fase", dvs. det synes ikke å være en prioritert eller foretrukket behandlingsalternativ av legene. Substitusjonsbehandlingen som dopingbrukerne evt. kan få tilbud fremstår også som noe avgrenset og utilstrekkelig. Aromatasehemmer (for eksempel Arimidex) er på nåværende tidspunkt "førstevalget" i ca. 4 - 6 uker dersom blodprøve viser vedvarende hypogonadisme (dvs. nedsatt produksjon av testosteron og spermier) i 6 - 12 måneder etter at pasienten sluttet med anabole steroider og pasienten "ikke har det bra". Hvis det blir henvisning til TSB eller endokrinologisk poliklinikk må spesialisthelsetjenesten foreta vurdering om det er aktuelt med SERM (Tamoxifen, Nolvadex, i stabil dose i noen måneder før nedtrapping) og TRT (testosteronpreparat i avtrappende dose over noen uker). Som TRT brukes Testogel siden det gir "jevnere testosteronkonsentrasjon i blodet" og som følge av at "injeksjonsbehandling lettere kan friste brukeren til overdosering". Testogel inneholder testosteron og substansen påføres daglig som et tynt lag på huden på skuldrene, armene eller på magen. Den anbefalte doseringen er på 5 gram med gele, dvs. 50 mg med testosteron. Den daglige dosen kan tilpasses av legen på individuell basis, men uten å overskride 10 gram (100 mg). Fastlegen gir normalt aksept for dobbel dosering på treningsdager. Gelen må tørke i minst 3 - 5 minutter før påkledning.

Petter Brelin betrakter kunnskapen hos fastlegene for å være "relativt god". Han mener imidlertid at fastlegene får ikke tilstrekkelig bistand fra spesialisthelsetjenesten og det er "mangler tilbud å henvise til". Petter Brelin ønsker derfor mindre fokus på fastlegene og mer fokus på spesialisthelsetjenesten i diskusjon om behandling av dopingbrukere. Det er også kommentar om at pasienter som er henvist videre til spesialisthelsetjenesten kommer ofte "i retur" til fastlegen. Det kan være som følge av at spesialisthelsetjenesten har foretatt vurdering om at det ikke er aktuelt med SERM og TRT. Det virker derfor ikke som substitusjonsbehandlingen som er beskrevet overfor er tilrettelagt på en slik måte at det fungerer for dopingbrukere.

Det brukerne av anabole steroider ønsker fra helsesystemet synes å være tre forhold, dvs. 1) Trygghet, 2) Relevante blodprøver og 3) Bedre substitusjonsbehandling.

Det må være trygghet hos fastlegen. Det fremstår ikke som trygt å gå til fastlegen med egenredegjørelse (anamnese) om bruk av anabole steroider. Beskrivelsene i pasientjournalen kan få konsekvenser på fremtidige anledninger ved evt. utskrivning av medisiner, diagnose, organdonasjoner, blodgivning, forsikringssaker mv. De nåværende bestemmelsene om taushetsplikt hos fastlegen har også flere unntak. Fastlegen har "behandlingspunkter" som innebærer å diskutere "aktuelt lovverk" med pasienten. Det må foretas vurdering av "helsekrav for førerkort" (dvs. melding til fylkesmannen hvis ikke helsekravene er oppfylt), "begrunnet mistanke om omsorgssvikt for barn" (dvs. melding til barnevernet hvis det er indikasjoner på vold eller annen omsorgssvikt) og "mulighet for å avverge vold i nære relasjoner" (dvs. melding til Politiet hvis det er indikasjoner på straffbare handlinger). Terskelen for varsling fremstår som lave og det er slike "behandlingspunkter" hos fastlegen som gjør at de fleste brukerne av anabole steroider vegrer seg mot å ta kontakt med fastlegen. Det medvirker til at helseproblemene blir verre og skadeomfanget øker. Brukerne av anabole steroider har fokus på helse og behandling av bivirkninger, men problemstillingen synes å være manglende trygghet hos fastlegen og de uheldige konsekvenser som kan oppstå når Fylkesmannen, Barnevernet og Politiet kan bli varslet. Hvis det er fastlege som velger å ikke benytte seg av unntakene for taushetsplikt er det begrenset med behandling eller oppfølging for pasienten. Fastlegen vil bare foreta behandling av helseproblemer som har oppstått. Fastlegen vil ikke bidra til å forebygge potensielle helseproblemer ved f. eks. å ta jevnlige blodprøver av pasienten som bruker anabole steroider. Den etiske problemstillingen for fastlegen er at det er ulovlig med bruk av anabole steroider og fastlegen kan derfor ikke bidra til at pasienten fortsetter med den ulovlige bruken ved å hjelpe vedkommende med relevante blodprøver.

Blodprøvene hos fastlegen må være relevante, dvs. standardblodprøvene ved de ordinære helsekontrollene er normalt ikke tilstrekkelig for vurderinger av helsetilstand ved dopingbruk. Det er ønskelig med måling av kreatinin (dvs. et mål på nyrefunksjon, om nyrene filtrerer blodet), nitrogen BUN (dvs. et mål på nitrogen innholdet i urea, om nyrene og lever virker hensiktsmessig), hormoner (forstyrrelser i hormonbalansen, testosteron, SHBG, fri testosteron indeks FTI, FSH, LH, østradiol), estimert glomerulær filtrasjon eGFR (dvs. et mål på nyrefunksjon, påvise endringer for nyrefunksjon), blodtrykk (dvs. måling av risiko for hjerte- og karsykdommer), blodfettprofil (dvs. lipidstatus, måling av kolesterol HDL/LDL, fettstoff), hemoglobin (dvs. måling av blodprosent, oksygenbærende delen i de røde blodcellene) og hematokrit (dvs. måling av blodvolumet, mengden av røde blodlegemer). Ved jevnlig kontroll av slike blodverdier kan brukeren av anabole steroider få indikasjoner på ulike medisinske sykdommer eller tilstander på et tidligere tidspunkt (dvs. unngå problemer med nyre, lever og hjerte ved å redusere eller avslutte bruken på riktig tidspunkt, andre behandlingstiltak eller -opplegg, PCT mv.).

Substitusjonsbehandling som er ønskelig er testosteron erstatningsterapi (TRT) og nedtrapping av testosterontilskudd. Bruk av anabole steroider gir kraftig reduksjon av luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH) siden det er negativ tilbakevirkning på hypofysen og det innebærer at egenproduksjon av testosteron blir redusert eller stoppet. Ken Purvis (lege, Andrologisk Senter i Oslo) er opptatt av at egenproduksjon av testosteron skal gjenopprettes og mener at brukerne må foreta "gradvis nedtrapping av testosterontilskuddet". Ken Purvis understreker at det ikke blir gitt resepter på testosteron hvis det ikke er "medisinsk grunnlag" for det. Brukere som blir ignorert av helsetjenesten blir ofte "presset tilbake til ulovlig bruk av steroider". Han får støtte fra Thord Rosén (overlege og forsker på anabole steroider ved Centrum för Idrottsforskning ved Göteborgs Universitet). Thord Rosén forsøker også å få pasientene til å slutte med anabole steroider umiddelbart, men presiserer at han velger "den metode som passer den enkelte pasienten best". Hvis pasienten ikke ønsker å slutte blir det akseptert å gjennomføre en prosess med nedtrapping av testosterontilskuddet "over tid". Thord Rosén mener at det kan være lettere for pasientene med tilpasning til den nye situasjonen når "de bruker lenger tid på å slutte", men presiserer at metoden innebærer en "fare for at avslutningen drar ut". Christine Wisløff (terapeut og spesialsykepleier, leder av Steroideprosjektet) mener derimot at det ikke foreligger grunnlag for påstand om at nedtrapping av testosteron er fornuftig og hevder at det er dopingbrukere som "misbruker systemet". Hovedmålet til Steroideprosjektet er at brukere får "kunnskapsbasert og god behandling", men Christine Wisløff fremstår som noe forutinntatt og det er lite fleksibilitet. For å nå målet arbeider Steroideprosjektet med flere forskningsprosjekter på "effekter, behandling og barrierer til behandling", men det er tilsynelatende utvalgte forskningsprosjekter som støtter eller underbygger den nåværende legepraksis som er utgangspunktet. Den delen av forskningen som gir støtte til testosteron erstatningsterapi (TRT) og nedtrapping av testosterontilskudd blir avvist. Hun synes ikke å være villig til å gi brukerne det behandlingsopplegget de egentlig ønsker. Behandling av dopingbruk bør ha elementer for å begrense ubehaget ved avsluttet bruk, innlede og legge til rette for å avslutte bruk, å forhindre tilbakefall og å gjenopprette egenproduksjon av testosteron. Testosteron erstatningsterapi (TRT) og nedtrapping av testosterontilskudd burde være innenfor rammen av dette.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anahera

Anahera

41, Utlandet

I am quiet, systematic and technical nature and a clever, inventive mind, attentive to detail. I like to finish what I start without interruptions and also to have everything in its place and properly organized. I am inclined to be quiet, reserved, patient and conservative, preferring to test and prove everything to my own satisfaction before committing myself. I take life seriously and can be easily and deeply hurt and go into moods which can be quite extreme at times, causing turmoil and unhappiness. I find it difficult to join in light conversation with those with whom I am not well acquainted. I could feel quite alone and uncommunicative. My limited verbal expression (except with those involved in my field of interest) makes it difficult for me to communicate my deeper thoughts even to those closest to me. Friendships and personal association are accordingly restricted. Contact: anahera@protonmail.com

Kategorier

Arkiv

hits