32 av 48

32. trening (rygg og biceps):

  • Markløft - 5 x 5 på 167 kg (87 % av 1RM)
  • Chin-up - 5 x 5 på 25 kg
  • Stående bicepscurl (Z-stang) - 5 x 5 på 56 kg
  • Sittende hammercurl (hantler) - 5 x 5 på 23 kg

 

Det var ingen endringer i vektbelastningen eller antall repetisjoner sammenlignet med forrige treningsøkt (dvs. 26 av 48).

Aftenposten hadde pr. 19.05.2017 en artikkel om "kur med anabole steroider". I artikkelen er det historie om Erlend, Gunnar og Andreas, dvs. tre "vanlige personer" som "bærer på en hemmelighet" om bruk anabole steroider som er ulovlig. Det er beskrivelser om de valg og prosesser som er grunnlaget for slike beslutninger samt de påfølgende helseproblemer, bivirkninger, endringer i atferd mv. Alle de tre personene som forteller sin historie føler seg "stigmatisert" (dvs. negativ merket i sosial sammenheng, mindreverdighetspreget) og "glemt av helsevesenet". Personene vil ha "oppmerksomhet mot et system som ikke fungerer". Det kommer ikke direkte frem i teksten og det blir heller ikke nærmere forklart, men det antas at "systemet" som ikke fungerer er det norske helsesystemet. Basert på ungdomsundersøkelsen (18 til 25 år) til Actis mener Astrid Bjørnebekk (som er forsker i kognitiv nevrovitenskap ved Oslo Universitetssykehus) at det er grunnlag for påstand om at 4 % av hele befolkningen i Norge har brukt eller bruker anabole steroider, dvs. 200 000 personer i landet. Det er tilstrekkelig antall til at det blir negativ oppmerksomhet på saksforholdet og forbudt å bruke, men utilstrekkelig antall til at det blir allment akseptert og regulert med begrensninger på bruken. Til sammenligning er det ca. 650 00 personer (13 %) som røyker, ca. 500 000 personer (10 %) som bruker snus og ca. 3 200 000 personer (64 %) som drikker alkohol i Norge. Det utgjør 87 % av beholdningen, men mest sannsynlig er det samme personer i alle gruppene slik at det reelle forholdstallet er betydelig lavere. Også internasjonale og nasjonale omfangsstudier for anabole steroider i andre land gir indikasjoner på at forholdstallet er på ca. 3 til 4 % i følge Anders Solheim som er daglig leder i Antidoping Norge. Siden brukergruppen er av en slik størrelse kan det egentlig ikke foretas en entydig klassifisering av "den typiske boleren". Det kan være hvem som helst, dvs. "naboer, sønner, kjæreste, venner, kollega, arbeidstagere" mv. ifølge avisen. Det er ofte slik at personer som har "god jobb", utdannelse, samfunnsengasjert, viktige verv mv., men som vil "pynte litt på kroppen" med bruk av anabole steroider mener at de selv ikke er "den typiske boleren". Uten å vite det foretar de dermed stigmatisering av den øvrige eller opprinnelige gruppen av brukere. Det er ikke lenger slik at den typiske boleren har "bulende muskler, tydelige blodårer og kraftig hals" som avisen korrekt påpeker. Christine Wisløff fra Steroideprosjektet hevder at "brukergruppen er større enn vi tror" og Astrid Bjørnebekk mener at det er vanlig å debutere med anabole steroider "tidlig i 20-årene". Det er diskusjon om det er sammenheng mellom anabole steroider og vold. Forskerne er noe usikre på om "brukerne begynte med steroider fordi de var aggressive" eller om "de ble aggressive fordi de gikk på steroider". Siden Erlend beskriver seg selv om "drittsekk" før bruk av steroider og "enda større drittsekk" etter at han begynte med steroider er det ikke utenkelig at det er kombinasjon av variablene, dvs. personer som er aggressive begynner med anabole steroider og blir mer aggressive etterpå. Siden det er "uetisk"og "helsemessig uforsvarlig" å gjennomføre forskning på gruppe #1 med steroider og gruppe #2 med placebo er det vanskelig å få bekreftelse, men det synes å være enighet om at steroider påvirker brukene "emosjonelt" på en eller annen måte (dvs. negativ måte). Prosjektet til Astrid Bjørnebekk har rapport om at hele 40 % av brukerne har "aggresjon som bivirkning". Det er økende risiko ved "bruk av høye doser" (ingen doseringer ble nevnt), bruk av "enkelte preparater" (ingen eksempler ble nevnt) og "etter lang tids bruk" (ingen varighet ble nevnt) slik at resultatene er ikke entydige, men slik uttalelser bidrar til noe forvirring. Er det slik at lave doseringer, bestemte preparater og kortvarig bruk er et alternativ for å unngå bivirkninger? Hun er imidlertid ikke i tvil om at noen også opplever "alvorlig psykiske bivirkninger", men det ble ikke gitt eksempler på hva hun mener med dette. I artikkelen er det imidlertid beskrivelser om at dianabol "øker blodtrykket" og en bruker begynte "å blø voldsomt neseblod". Politiet er overbevist om at det er sammenheng mellom bruk av anabole steroider og "ulike typer vold i samfunnet". Politiet har fått opplæring i "konsekvenser ved bruk av anabole steroider" og siden mye av opplæringen er basert på beskrivelser om aggresjon, vold mv. er det ikke overraskende at beredskapstroppen blir brukt ved pågripelser. Det er "stort behov for kunnskap" og det kommer frem at "voldskriminaliteten overrasker selv erfarne politifolk" slik at dette fremstår som oppsiktsvekkende. Politiet ønsker å vise "hvor ofte doping og voldskriminalitet opptrer sammen" slik at de nylige sakene med "aggressive dørvakter" (jfr. 31 av 48) som mistet løyve antas å være en begynnelse på dette. Det er mange yrker i Norge som har krav om løyve, autorisasjon, tillatelse, godkjennelse, førerkort mv. slik at hvis Politiet mener at brukere av anabole steroider er "psykisk uegnet" til å arbeide (eller være en del av det norske samfunnet) som følge av "aggressivitet og dårlig impulskontroll" er det grunnlag for flere aksjoner. Sammenhengen som Politiet trekker er selvsagt søkt, fjerntliggende og kanskje ubegrunnet, men jeg antar at Politiet egentlig betrakter slike aktiviteter som forebyggende tiltak. Det å miste løyve, autorisasjon, tillatelse, godkjennelse, førerkort mv. får i de fleste tilfeller innvirkning på arbeid, familie, økonomi, fremtidsutsikter mv. slik at med dette blir "konsekvenser" ved bruk av anabole steroider satt i et noe mer skremmende perspektiv for den enkelte. Når ikke "skremselspropaganda" om bivirkninger gir resultater må andre forebyggende tiltak brukes av Politiet. Artikkelen har også med opplysninger om tilgjengeligheten av anabole steroider og at det er "lett å få tak i" på internett. "Sprøyter, piller og preparater" kan bestilles på internett og det synes å være både rabatter, leveringsgaranti mv. I tillegg er det råd om hva du må gjøre hvis pakken blir stoppet og "Politiet kommer på døren". Det hevdes at Politiet normalt ikke har bevis for bestillingen og at det er "bare å nekte for at du har bestilt noe". Christine Wisløff er opptatt av bivirkningene siden det er hennes arbeidsområde og mange søker hjelp hos henne. Hun har "møtt brukere, hørt historiene og sett bivirkningene". Samtidig er det slik at brukerne som står frem med sine egne historier i artikkelen "etterlyser et helseapparat" som har et "godt behandlingstilbud". Om det var ment som kritikk mot Christine Wisløff og Steroideprosjektet er usikkert, men det fremstår som noe påfallende. Pr. 15. mai 2017 var det 29 329 leger og 4 513 medisinstudenter i Norge (ifølge opplysninger på websiden til Den norske Legeforening). I november 2016 lagde Antidoping Norge og Den norske Legeforening et omfattende nettkurs for å øke kunnskapen om anabole og androgene steroider hos legestanden. I løpet av de første 7 månedene har kun 65 leger vært innom kurssiden på internett og bare 21 leger har gjennomført kurset i sin helhet, dvs. 0,06 % av legene i Norge. Det er stor interesse for anabole steroider i medier og over 200 000 bruker i landet, men det er ingen interesse for dette på legekontorene. Det er imidlertid en lege som "prøver å hjelpe" og det er Ken Purvis ved Andrologisk Senter i Oslo. Han er egentlig fra England, men har bodd i Norge siden midten av 1970-tallet og er biokjemiker som har forsket mye på mannlig seksualitet, impotens, androgyni og fertilitet. Han er opptatt av at egenproduksjon av testosteron skal gjenopprettes og mener at brukerne må foreta "gradvis nedtrapping av testosteron-tilskuddet". Det antas å være i grenseområdet eller gråsonen for testosteron erstatningsterapi (TRT). Ken Purvis understreker at det ikke blir gitt resepter på testosteron hvis det ikke er "medisinsk grunnlag" for det. En bruker som blir ignorert av helsetjenesten blir ofte "presset tilbake til ulovlig bruk av steroider" ifølge Ken Purvis. Christine Wisløff, derimot, mener at det ikke foreligger grunnlag for påstand om at nedtrapping av testosteron er fornuftig og mener at det er brukere som misbruker systemet. Det virker kanskje som Christine Wisløff er noe forutinntatt og hun synes ikke å være villig til å gi brukerne det behandlingsopplegget de egentlig ønsker. Artikkelen avsluttes med at Gunnar "knakk helt sammen" og "hadde ødelagt kroppen". Erlend er fortsatt "flau over kroppen" sin og "planlegger ny kur med anabole steroider". Andreas har gått "mange år med lav testosteronnivå uten å få hjelp". Avisen har derfor valgt ut brukere som har noe varierende erfaringer med anabole steroider, men den underliggende vinklingen på nyhetssaken har negativ fremtoning. Les artikkelen.

Currently on: 70 mg ed S-4 (S4 Andarine from www.SARMSX.com). Research project for 8 weeks from April 17th until June 11th. 3-day body part split for mass and strength. Moderate intensity, long-duration cardio for fat loss. Calorie at  -250 to -500 below maintenance level. Focus on development for body fat, strength, muscle mass and body weight. General objectives for muscle mass (preservation), strength (maintaining) and fat (significantly decrease) since target is weight reduction (cutting). Night vision problems (night blindness) at 60 mg ed (no issues at 50 mg ed). Yellow tint is noticed in both artificial light and natural light.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anahera

Anahera

41, Utlandet

I am quiet, systematic and technical nature and a clever, inventive mind, attentive to detail. I like to finish what I start without interruptions and also to have everything in its place and properly organized. I am inclined to be quiet, reserved, patient and conservative, preferring to test and prove everything to my own satisfaction before committing myself. I take life seriously and can be easily and deeply hurt and go into moods which can be quite extreme at times, causing turmoil and unhappiness. I find it difficult to join in light conversation with those with whom I am not well acquainted. I could feel quite alone and uncommunicative. My limited verbal expression (except with those involved in my field of interest) makes it difficult for me to communicate my deeper thoughts even to those closest to me. Friendships and personal association are accordingly restricted, as well as business success, because I am over-cautious in venturing into financial risks or promotional effort. Contact: anahera@protonmail.com

Kategorier

Arkiv

hits